Hva er rammelån – og passer det for deg?
For noen er rammelån en smart måte å finansiere bil, oppussing eller uforutsette utgifter med gode rentebetingelser på. For andre er det en snarvei til økonomisk rot.
Gode rentebetingelser, avdragsfrihet og fleksibilitet gjør rammelån til et gunstig valg for mange. Likevel passer det ikke for alle. Nøkkelen er selvdisiplin.
Det viktigste vi snakker med kundene om, er økonomisk forståelse.
Når bankrådgiver Stian Eide Rasmussen i OBOS-banken skal skille mellom hvem et rammelån passer for og ikke, handler mye om evnen til planlegging og selvdisiplin.
Hva er et rammelån?
Et rammelån er en låneform som lar deg låne inntil 60 prosent av verdien på boligen din, eller annen eiendom, med denne som sikkerhet for lånet. Pengene havner på en lånekonto, og blir værende der til du trekker ut hele eller deler av summen.
– Da må du betale renter på det du har tatt ut, sier Rasmussen.
Er lånerammen på én million, og du tar ut 500 000, er det bare de 500 000 du betaler renter for.
Rentesatsen følger den flytende boliglånsrenta, noe som gjør dette til et av de billigere lånene man kan ha – samtidig som det ikke finnes noen begrensning på hva pengene kan brukes til. Lånet er avdragsfritt, så bortsett fra rentene styrer du selv tempoet på nedbetalingen.
Dette kan høres forlokkende ut, og rammelån har noen klare fordeler – men også fallgruver.
– Du kan tenke på det som et stort kredittkort, som gir deg fleksibilitet til å dekke uforutsette utgifter, for eksempel, sier Rasmussen.
– Men, fordi du ikke har noen nedbetalingsplan, må du styre avdragene selv. Så selv om betingelsene er bedre enn et vanlig nedbetalingslån, kan det også bli dyrere totalt sett hvis du ender opp med å bruke lenger tid på å betale ned lånet.
Priseksempel – OBOS Rammelån 50 %:
Nominell rente 4,71 %. Effektiv rente 4,87 %. Låner du 2 millioner ved 100 % utnyttelse over 25 år koster det 1,42 millioner kroner. Totalt 3,42 millioner kroner. Forutsetter pant i bolig.
Stian Eide Rasmussen er autorisert bankrådgiver i OBOS-banken. Han tror mange kan dra nytte av et rammelån. – Men det er viktig at du har god kontroll på økonomien.
Fleksibel nedbetaling
Mange bruker for eksempel rammelån til å finansiere et bilkjøp. Fordi et billån vil ha høyere rente enn et boliglån, kan det være mange tusen kroner å spare hvert år. For å få til det er det ifølge Rasmussen viktig at du legger en god plan og er disiplinert nok til å følge den.
– Om du baker inn et bilkjøp i et boliglån som betales over 30 år, vil det potensielt bli en mye dyrere bil. Hvis du skal øke gjelden din for å kjøpe bil, bør du derfor sette opp en tilsvarende nedbetalingsplan som for et billån – typisk fem til sju år.
Et annet eksempel handler mer om den enkeltes livssituasjon. Noen yrkesgrupper har stor sesongvariasjon i inntekt.
– Da er det fint å ha muligheten til å betale mer ned på gjelden tidlig på året, og mindre senere på året når inntekten er lavere.
Oppussing er også en typisk syssel hvor fleksibiliteten i et rammelån kan være til hjelp, spesielt fordi kostnadsbildet kanskje ikke er avklart.
Du har større fleksibilitet til å kunne trekke ut litt og litt, i stedet for å få alt utbetalt som nedbetalingslån i en engangssum.
Lav impulskontroll
Fordeler til tross, rammelån er ikke for alle. Selv om renten er langt lavere enn for eksempel kredittkort og forbrukslån, kan det være lurt å styre unna for kunder med lav impulskontroll – også de som befinner seg i en god økonomisk situasjon.
– Om du har mye verdi i boligen og en god inntekt, kan du plutselig få en ramme som gir deg en million til rådighet. Og så har du plutselig kjøpt en bil for hele den summen. Det var gøy der og da, men så selger du den med mye tap og har kastet bort mye av verdien du hadde opparbeidet deg.
Fordi et rammelån kan brukes til hva som helst, kan det for noen fortone seg nettopp som et forbrukslån med lavere rente.
– I OBOS-banken setter vi ikke rammen høyere enn én million, med mindre pengene er til noe spesifikt som å hjelpe barna inn på boligmarkedet eller å gjøre større oppgraderinger i boligen. Vi ønsker ikke å sette noen i en dårlig situasjon. Én million er mye penger.
Når Rasmussen rådgir potensielle lånekunder ser han på flere sider av kundens økonomi.
– Vi kan for eksempel se at noen har mye usikret gjeld, som forbrukslån eller kredittkort, og at de ikke viser teft for å kvitte seg med den fortløpende.
Imidlertid er det heller ikke svart/hvitt her. Noen ønsker for eksempel å refinansiere et forbrukslån de har måttet ta opp på kort varsel.
– Noen har brukt pengene på ting som gir verdi, som å pusse opp boligen, mens andre har levd over evne og brukt det på fest og moro. Det er to forskjellige ting.
Snakk med en rådgiver
Som med alle lån er risikoene ved mislighold alltid til stede. Med sikkerhet i boligen kan resultatet i de verste tilfellene være tvangssalg av boligen.
– Men det er siste instans. Før vi går dit prøver vi snakke med kundene og spørre om situasjonen deres. Har de for eksempel hatt en vesentlig reduksjon i inntekt? Er den midlertidig eller permanent?
Generelt opplever han at menneskene han snakker med har god økonomisk forståelse og evne til planlegging, men at det varierer.
– Det er veldig individuelt hvem som har kontroll eller ikke, og det er ikke noen spesiell bransje eller livssituasjon som skiller seg ut.
Til bankkunder som føler de ikke har god oversikt, har han ett klart råd:
Snakk med en rådgiver i banken. Vi er der for å hjelpe og gi råd.
Les også: I toppen av dagligbanksjekken
