OBOS Eierkollektiv: Slik fungerer det økonomiske
OBOS-banken har utviklet et eget låneprodukt tilpasset dem som ønsker å kjøpe rom i OBOS Eierkollektiv.
Nylanseringen OBOS Eierkollektiv kom for salg i februar. De første kollektivene var forbeholdt unge mellom 18-35 år, men for de øvrige er det ingen aldersbegrensning.
For å kjøpe et av de moderne rommene i OBOS Eierkollektiv, må du få deg et finansieringsbevis via OBOS-bankens nye låneprodukt, Boliglån Eierkollektiv. Det meste er helt likt som ved et vanlig boligkjøp, og du får personlig oppfølging fra en rådgiver som hjelper deg på veien.
– Prosessen er som for et vanlig boliglån. Vi følger utlånsforskriften og vurderer inntekt, gjeld og betjeningsevne deretter, akkurat som ved alle andre finansieringsbevis, forteller Bjørn Kristian Wisting, teamleder i OBOS-banken.
Bjørn Kristian Wisting og teamet hans vil hjelpe deg med det du måtte lure på i anskaffelsen av et rom i OBOS Eierkollektiv.
Hva koster det?
Når du kjøper ditt eget rom, eier du også en andel av de 100 kvadratmeterne med fellesareal. De romslige fellesarealene inkluderer blant annet stue, kjøkken, balkong og bad.
– Kostnadene ved å eie et rom i Eierkollektivet avhenger litt av hvilket rom du kjøper. De faste utgiftene er å betale renter og avdrag på ditt eget boliglån og på fellesgjelden. I tillegg kommer kostnader tilknyttet strøm og innboforsikring, akkurat som i andre boliger, sier Wisting.
Han utdyper at felleskostnadene fordeles på de som bor i kollektivet med deg, altså enten tre eller fire andre. De forutsigbare, og ganske lave, månedsutgiftene gjør det også enklere å spare penger.
Hvert rom i kollektivene har unik utforming, og varierer i størrelse fra 8 til 16 kvadratmeter. Her er et eksempel på et soverom i 5. etasje, der man også får egen balkong på 5 kvadratmeter.
Soverommene leveres med fastmontert garderobeskap. De største rommene har også eget bad, som dette rommet på 14 kvadratmeter i 4. etasje
I et kollektiv må det også være plass til mange. Her fra den åpne kjøkkenløsningen i 5. etasje, der det både er en kjøkkenøy med spiseplass, og et stort spisebord.
Fellesområdene i OBOS Eierkollektiv er bevisst delt inn i flere soner og funksjoner. Her fra en av stuene i 4. etasje, hvor det også er tenkt at man kan ha flere arbeidsstasjoner.
Kjøkkenet er utformet slik at det skal være plass til mange. Et eksempel er at det er to komfyrer, med muligheter for at flere kan lage mat samtidig.
Eierkollektivet er planlagt slik at beboerne har mulighet til å trekke seg tilbake til ulike soner. Her eksempel fra kollektivet i 5. etg der det er en egen liten stue i tilknytning til to av soverommene.
I entreen er det både felles og privat oppbevaringsplass til hver enkelt beboer.
– Det er mye bedre å eie en andel av en større bolig enn å leie alt. Du kommer deg inn på boligmarkedet og får en tvungen sparing ved at du betaler ned på boliglånet. Ikke minst får du ta del i den eventuelle prisstigningen.
Prisen på rommene kommer til å variere fra rundt 1.7 til 2.8 millioner kroner. Kvadratmeterprisen på en nybolig i Oslo i dag ligger vanligvis på godt over 100 000 kroner, så å kjøpe seg et hjem i OBOS Eierkollektiv blir betydelig billigere. Tar man fellesarealene med i betraktningen, kommer kvadratmeterprisen i snitt til å ligge på rundt 60 000 kroner.
En ekstra sikkerhet
En trygghet OBOS Eierkollektiv har sammenlignet med andre boformer, er at førstegangsinnflyttere kan selge rommet tilbake til OBOS i løpet av 12 måneder fra kjøpstidspunktet.
– Det vil si at fra du overtar rommet, har du rett til å selge det til OBOS i 12 måneder. Da kjøper vi rommet tilbake til opprinnelig pris mot et administrasjonsgebyr, forteller konserndirektør for boligutvikling storby, Ingunn Randa.
Ordningen er ment å senke terskelen for å teste ut denne nye måten å bo på, og samtidig trygge kjøperne på at dette er en god investering.
– Så hvis du finner ut at dette ikke er noe for deg, skal du vite at du får pengene dine tilbake. Vi er sikre på at beboerne kommer til å trives, og da er det viktig å gi dem tryggheten til å kunne ta det steget, avslutter Randa.
Konserndirektør Ingunn Andersen Randa håper mange benytter seg av mulighet til å eie rom i et kollektiv.
