Seks tips: Slik blir du økonomisk beredt

Den vedvarende verdensuroen har ført til økt satsing på beredskap, både i samfunnet og i folks hjem. Stadig flere har nå egenberedskap hjemme, og kjenner til rådene fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB).

De økonomiske rådene fra DSB inkluderer å ha litt kontanter hjemme, et fysisk bankkort og konto i flere banker. Men skulle en krise ramme strøm eller internett her til lands, kan det være lurt å ha litt mer enn som så, råder Trude Olaussen i OBOS-banken. Hun leder bankens avdeling for økonomisk kriminalitet.

Dette er hennes seks råd for å være økonomisk beredt:

1. Sørg for å ha penger på flere bankkort – og minst ett med BankAxept

Dette tipset samsvarer med DSBs råd, men én ting kommer ikke tydelig nok frem i rådene fra direktoratet ifølge Olaussen:

– Mange nordmenn har konto i flere banker. Men forsvinner strømmen eller nettet, har man ikke tilgang til kontoene eller mulighet til å overføre. Så husk på at det må være penger på dem også.

– Hvor mye penger?

– Det bringer oss inn på neste råd.

2. Vit hvor mye penger du bruker på en uke

Hvis du ikke vet dette, finn det ut. Er det lenge siden sist du regnet det ut, ta en ny sjekk.

– Dette beløpet bør jo være tilgjengelig på kontoene og eventuelt i kreditt på et kredittkort. Og det er også denne summen du bør ha tilgjengelig i kontanter hjemme, sier Olaussen.

3. Ha tilgang til kontanter hjemme, gjerne i forskjellig valør og på ulike steder

Mange har noen sedler liggende, og tenker ikke mer på det. Men husk at behovene endrer seg. Kanskje er familien større nå. Det er også lurt å ha pengene på forskjellige steder, i tilfelle innbrudd, så ikke alt blir borte.

– Husk også at sedler går ut på dato. Jeg fant selv ut for litt siden at jeg hadde åtte 500-lapper som jeg måtte sende til Norges Bank for å veksle inn. Litt flaut å oppdage når man selv jobber i bank. Så pass på at sedlene er gyldige, sier Olaussen.

4. Ikke la deg lure i en krisesituasjon

Alle husker vel hvordan det var under koronapandemien. Dopapiret var ute av hyllene på en halv dag. Man må ta høyde for at noe slikt også kan skje med minibankene her hjemme. Da kan tilgangen til kontanter bli knapp. I slike kriser blir tilliten og spørsmålet om hvem du kan stole på satt på prøve.

– En stans i strøm og internett vil være bursdag og julaften på en gang for de kriminelle. Så det å holde hodet kaldt og ikke tro på alle nye tilbud i en slik situasjon vil være lurt. Kontakt banken, sier Olaussen.

5. Lag en beredskapslapp

«Kontakt banken» lød forrige råd. Men hva er telefonnummeret til banken? Og hva er kontonummeret ditt? Og hvordan finner du det? Uten internett er gode råd plutselig dyre, for vi har blitt godt vant.

Skriv en lapp med nødvendig informasjon, som navn, adresser og telefonnumre. Unngå sensitiv informasjon.

– Bydeler og kommuner har også et oppmøtested for hjelp i slike situasjoner. Også denne informasjonen kan være kjekk å ha på samme sted.

6. Hjelp dine nærmeste å være like beredt som deg

Sjekk om venner, familie og naboer har like god kontroll som deg på de fem første punktene. Og del gjerne kunnskapen og erfaringen din.

– Mange tenker fort på de gamle her, men ikke glem de unge. Uten strøm og nett virker ikke Vipps eller Apple Pay. De som lever og har vokst opp digitalt, trenger vel så mye råd og en grundig innføring i økonomisk beredskap, sier Olaussen.

Slik jobber OBOS-banken med beredskap

– Hva gjør banken selv?

– Vi gjennomfører øvelser og stresstester jevnlig for å sikre at vi skal tåle uroligheter og unormale hendelser. Så vi øver på å være så forberedt som mulig på hva som helst, men jeg håper virkelig vi slipper å få bruk for noe av det.

– OBOS-banken har jo også bedriftskunder, i form av borettslag og sameier. Hva kan de gjøre?

– Noen OBOS-borettslag har vært langt fremme på dette med beredskap, men akkurat her må nok enkeltpersoner gjøre mesteparten av jobben selv. Men deling av informasjon og beredskapsrådene over er jo en god start.