Er det fortsatt lønnsomt med vannmåler?
Neste år øker vannavgiften kraftig i Oslo for alle med vannmåler. Likevel viser beregninger at de fleste fortsatt sparer penger på å betale for faktisk vannforbruk.
Det skapte overskrifter da budsjettforslaget i Oslo viste en økning i vann- og avløpsavgiften på 23,5 prosent i 2026. Det gir direkte utslag for de som har vannmåler. Hvis man ikke har vannmåler, blir økningen bare 4,5 prosent.
Dette skaper reaksjoner, blant annet i Niels Juels gate 45, som er et sameie på Frogner. Styreleder Jan Braathen kunne i sommer fortelle at de lå an til å spare mye penger på sin nyinstallerte vannmåler.
– Jeg tror avgiften kan ende på halv pris av det vi betalte i 2024, sa en fornøyd Jan Braathen til Bolig & Miljø i sommer.
Les hele saken om sameiets første erfaringer med vannmåler
Nå er han ikke like fornøyd etter å ha sett budsjettforslaget til kommunen. Det endelige budsjettet vedtas i midten av desember.
Det jeg reagerer på er forskjellsbehandlingen. Hvorfor skal avgiften økes mye mer for oss som har vannmåler?
– Vi med vannmålere er bevisste kunder som bruker mindre vann. De uten vannmåler kan jo bruke så mye de vil uten at det har betydning for hva de betaler.
– Vil vannmåleren fortsatt være en lønnsom investering hvis økningen blir 23 prosent?
– Ja, vi har store leiligheter og få beboere. Dermed er det ekstra lønnsomt med reelt forbruk framfor det stipulerte forbruket. Det jeg reagerer på er urettferdigheten, at man blir straffet for å være klimavennlig. Økningen burde vært lik for alle, mener styrelederen.
Med den kraftige økningen tror han det blir mindre aktuelt å installere vannmåler der det er mange barnefamilier eller små boliger.
Det endelige budsjettet vedtas i midten av desember.
– For vår del fikk vi en svært god pris på installeringen. Vi betalte 47.000 kroner, men jeg tror mange betaler rundt 70.000 kroner. Da tar det lengre tid å nedbetale. Kommunen kunne subsidiert vannmålere, foreslår Jan Braathen. Foto: Pernille Münster.
Lavere vannforbruk
Anna Maria Aursund, direktør for Vann- og avløpsetaten i Oslo, forklarer at avgiftsendringene henger sammen med redusert vannforbruk i hovedstaden.
Vannproduksjonen var 119 millioner kubikkmeter i 1995, mens den hadde sunket til 85 millioner i 2024.
– Hovedårsaken er at vi har klart å finne og stoppe mange lekkasjer. I 1995 forsvant nesten halvparten av vannet gjennom lekkasjer i rørene. I dag er dette redusert til under 30 prosent. Dessuten har vannkrevende industri flyttet ut av Oslo, og folk flest bruker mindre vann. Det skyldes blant annet moderne oppvaskmaskiner. Høyere strømpriser og dyrere varmtvann har nok også betydning, sier Aursund.
Selvkostfinansiert
Man skulle tro at nedgang i vannproduksjonen gir lavere kostnader, men andre faktorer er viktigere. Om lag 97 prosent er faste kostnader som er knyttet til renseanleggene og 400 kilometer med nedgravde rør, samt drift og vedlikehold av denne infrastrukturen.
– Kommunene er pålagt å følge selvkostprinsippet. Vann- og avløpsetaten skal sikre godt og trygt vann til innbyggerne, og vi må ha avgifter som dekker kostnadene. I perioden fra 2014 til 2028 investerer vi omtrent 50 milliarder kroner, og derfor har rentenivået svært stor betydning. I tillegg brukes det mye strøm til produksjonen, forklarer Aursund.
Hun mener at Oslo ligger godt an når det gjelder lovpålagte oppgaver som skal sikre innbyggerne en trygg vannforsyning.
– Oslo har nitrogenrensing og er i ferd med å sluttføre arbeidet med reservevannforsyning. Dette er enorme prosjekter som har bidratt til avgiftsøkningene de siste årene. Mange kommuner har dette arbeidet foran seg, og da vil avgiftene øke mer også der.
Direktør for Vann- og avløpsetaten i Oslo, Anna Maria Aursund.
Det bygges tunnel på 19 kilometer fra Holsfjorden til nytt anlegg under Husebyskogen. Ny reservevannforsyning for Oslo skal stå ferdig i 2028. Foto: Jørgen Mo, Vann- og avløpsetaten.
Ny beregningsmåte
– Hvorfor blir avgiftsøkningen i 2026 størst for de som har vannmåler?
– Det skyldes en justering som følge av ny kunnskap om innbyggernes vannforbruk. Vi vet hvor mye vann vi sender ut fra renseanleggene, men det er en stund siden vi undersøkte hva folk faktisk bruker, sier Aursund.
– I 2016 brukte en osloborger 160 liter vann i døgnet, mens i 2024 målte vi et snitt på 130 liter. Derfor må vi endre på formelen for stipulert forbruk. Det ble sist gjort i 2016. Samtidig må vi få dekket utgiftene, og da er vi nødt til å øke literprisen.
– Det gir særlig utslag for de som har vannmåler. Forskjellen i prosentvis økning er kun aktuelt nå som formelen endres, altså i januar 2026, forsetter hun.
For vann, avløp og abonnementsgebyr blir den samlede økningen 23,5 prosent eks. mva. Inkludert moms blir økningen 18,4 prosent. Det skyldes at merverdiavgiften ble redusert fra 25 til 15 prosent i juli 2025.
Det vil i 2026 koste omtrent åtte øre for en liter vann fra springen.
Det er ekstra dyrt å grave i Oslo på grunn av topografien, tett bebyggelse og trikkelinjer. Her fra Gabels gate i 2024. Foto: Jørgen Mo, Vann- og avløpsetaten.
Lønnsomt for flertallet
– Tross økningen i 2026 kommer det fortsatt til å lønne seg for de fleste å bruke vannmåler. Vi har gjort beregninger som viser at minst åtte av ti leiligheter i Oslo sparer penger hvis de måler reelt forbruk, sier direktøren.
Hun gir konkrete eksempler ved å vise stikkprøver fra borettslag og sameier i gruppen «OBOS-abonnenter». De har sett på ti boligselskaper med vannmåler, fra små til store og i ulike deler av byen. Ifølge beregningene kommer disse selskapene til å spare minst 44 prosent på vann- og avløpsavgiften.
– Husk at vannmåler er frivillig i Oslo. Du kan koble fra måleren om du ønsker.
Flere får vannmåler
I dag er det hele 88 prosent som fortsatt ikke har vannmåler i Oslo. Blant 2970 OBOS-abonnenter er tallet lavere, og utgjør 78 prosent.
Det er en nedgang på fem prosentpoeng siden 2022, og det tyder på at stadig flere ser besparelser ved å installere vannmåler. Av de nesten 3000 boligselskapene har 640 en eller flere vannmålere.
– Hittil i år, fram til november, har vi fått 72 nye OBOS-abonnenter med målt forbruk. De fleste sparer penger på vannmåler, og ikke minst har man muligheten til å redusere regningen hvis beboerne bruker mindre vann.
– Det har kommet forslag om at kommunen bør subsidiere vannmåler. Hva tenker du om det?
– Det må i så fall bli en politisk beslutning, og da må pengene tas fra kommunekassa. Vann- og avløpsetaten skal være selvkostfinansiert, og vi må sette avgiftsbeløpet slik at vi får dekket kostnadene.
Les også: Smartere energifordeling for beboere
Snart budsjettvedtak
I desember skal Oslo-budsjettet vedtas. Det har kommet utspill fra FrP om å senke vann- og avløpsavgiften. Hvis den skal bli lavere enn foreslått i budsjettet, betyr det kutt i andre poster.
– Vår etat kan få tilført midler fra kommunekassa, men politikerne kan ikke bruke vann- og avløpsavgiften til andre formål, sier Anna Maria Aursund.
