Små grep som sparer sameiet for hundretusener
Hemmeligheten bak å drive et sameie som går i pluss uten å øke felleskostnadene? Et skarpt øye for innsparinger.
– Vesentlig redusert.
Safurudin Mahic, styreleder i sameiet Tiedemandsbyen Petersborgkvartalet på Ensjø, forteller om hvordan et enkelt grep i ventilasjonen har gitt stor effekt: Temperaturen i bodarealet er senket fra 19 til 14 grader før anlegget slår inn.
– Det var jo ikke behov for å ha 19 varmegrader i et bodareal.
– Hvor stor var reduksjonen?
– Tidligere brukte vi 16 000 kilowattimer i året på ett av disse skapene. Nå er det 4000. Og vi har fem sånne skap.
Små grep med stor effekt
Noen få knappetrykk. Det er nesten latterlig enkelt, men effekten av slike grep i et boligselskap kan være enorme. Og Safi, som han kalles, begynner etter hvert å bli ekspert på dem.
Siden han kom inn som styreleder for tre år siden, har det ikke vært én økning av fellesutgiftene for de 210 boenhetene i sameiet. Selv i en dyrtid. Samtidig har de spart flere millioner på bok.
At OBOS måtte invitere ham med på landsturné via Styre & stell-seminaret for å dele sparetipsene sine i fjor høst, virker nesten selvsagt.
Systematisk tilnærming til styrearbeidet
Til daglig jobber Safi i IT-bransjen som ingeniør, og det speiles i hvordan han tilnærmer seg styrearbeid.
– Du liker systemer?
– Ja, ellers hadde jeg ikke jobbet i bransjen jeg jobber i. Jeg har alltid vært fascinert av å finne ut hvordan ting fungerer. En av favorittseriene mine i oppveksten var «MacGyver», han var helten.
– Er du styreledernes svar på MacGyver?
– MacGyver gjør nok ikke så mye proaktivt, han er mer in the moment.
Safi har delt inn sameiets utgifter i kategorier som vedlikehold, forsikring, kommunale avgifter og så videre, og deretter sett etter de enkleste og mest effektive grepene.
– Min tanke har alltid vært å ta de lavthengende fruktene først, de vi får mest igjen for.
Flere raske sparegrep
Ofte er det banalt enkelt, slik som med temperaturinnstillingene i bodene. Eller som med avfallsbeholderne utenfor husene.
Før var fem av dem til restavfall, mens to var til papp og papir. Oslo kommune tar betalt for å tømme restavfall, mens papp er gratis. Og restavfallet var sjelden fullt.
– Beholderen er jo lik, så vi endret bare innkastet på en av restavfallbeholderne, og så søkte vi kommunen om å få endre til papiravfall.
– Hvor mye sparte du på det grepet?
– 160.000 kroner.
Sameiet Tiedemandsbyen Petersborgkvartalet på Ensjø i Oslo, der styret har gjennomført flere grep som har redusert kostnader og spart millioner
Isolasjonsputer på rør i teknisk rom bidrar til å redusere varmetap og energikostnader i sameiet.
Safi oppdaget at fyringskurven, altså innstillingen for mengden varme som leveres, ikke var tilpasset nybygg. – Vi hadde en 80-60-kurve, som typisk er noe du har i veldig gamle bygg.
Noen få knappetrykk for å sette ned varmen i bodene ga store innsparinger.
Stoppet varmelekkasje i fyrrom
Et annet grep fant de i rommet med fjernvarmesentralen. Der forsvant varme fra rørene før den nådde leilighetene – det som gjerne kalles transmisjonstap. Enkelt sagt: De fyrte for kråkene.
Selv om mye allerede var isolert, var deler av røranlegget fortsatt eksponert. Temperaturen i rommet kunne komme opp i 50 grader.
Mens mye av anlegget er dekket av isoleringstape, var det likevel store varmetap.
– Her var det eksponert metall, sier Safi.
Løsningen ble skreddersydde isolasjonsputer fra Moss Isolasjonsservice. Nå holder rommet en langt mer levelig temperatur, og mindre varme går til spille.
– Nå går den varmen inn i leilighetene i stedet.
Safis sparegrep
Senket temperatur i boder fra 19 til 14 grader ga kraftig redusert strømforbruk.
Endret restavfallsbeholder til papir. Dette sparte 160.000 kroner.
Etterisolerte rør og tekniske rom for å redusere varmetap.
Vannmålere ga cirka 450.000 kroner i innsparing.
Unngikk feilinvestering med energikartlegging.
Reforhandlet avtaler med cirka 550.000 kroner spart.
Safi fikk nyvunnen respekt for utholdenheten til musikere på konsertturné etter en givende, men krevende, foredragsturné med OBOS under Styre & Stell.
Sparte en halv million på vann
Uten en energikartlegging ville han rørt hverken panelet til bodvarmen eller fått spesialsydd isolasjonsputer. Verdien av å undersøke muligheter, både på egen hånd og med fagfolk, har vært gull verdt for sameiet.
Kartleggingen fikk også sameiet til å satse på vannmåler. Det viste seg å lønne seg.
Uten vannmåler betaler boligselskaper for et stipulert forbruk basert på kvadratmeter. Det kan være høyere enn det faktiske forbruket, men også lavere. Derfor ville Safi være sikker før styret tok grep.
– Min strategi er å ta de ukjente faktorene og gjøre dem til kjente faktorer – da reduserer du risiko, sier Safi.
Etter sju–åtte måneder med regnestykker og råd fra rørleggere, slo styret til. Da vannmålerne kom på plass, viste det seg at det stipulerte forbruket lå på rundt 26 500 kubikk, mens det faktiske var 20 500.
Innsparingen? 450 000 kroner.
Selv om vann- og avløpsavgiften økte i januar, er det fortsatt snakk om flere hundre tusen kroner spart.
Les også: Derfor økte vannavgiften mest for de med vannmåler
– Én million i pluss
Safi erkjenner at det er en del arbeid som skal til om man skal være trygg på å ta de riktige beslutningene i et styre. Det har gått mye tid med til å sette seg inn i alt fra leverandørhistorikk og vedlikehold til verktøy som Vibbo og Styrerommet.
Samtidig har han ikke måttet bygge alt fra bunnen av. Det forrige styret etterlot seg både gode vedlikeholdsrutiner og avtaler som var i ferd med å reforhandles til bedre vilkår. Og reforhandlingene fortsetter. I 2025 ga det over 550.000 kroner i årlige innsparinger.
Nå venter Safi på å kunne gjøre flere reforhandlinger, for eksempel kan service på heisene når reklamasjonsretten utløper neste år bli en ny innsparing. Da kan det godt være at styret klarer å holde økningene i felleskostnadene unna nok et år.
– Er du stolt over nullen?
– Jaaaaah... Stolt? Asså, engasjementet mitt er jo også for meg selv. Om jeg unngår å øke felleskostnadene for sameiet, betaler jeg jo mindre, jeg også.
Om det er én kostnad som likevel stiger litt for hvert år, uten at noen klager på det, så er det styrehonoraret.
– Der kommer det lite kommentarer, sier han.
– Jeg tror alle ser at det å øke et styrehonorar med 20-30 000 kroner i året ikke er et problem når sameiet går en million i pluss.
