Ledet sameiet gjennom millionprosjekt
Da ingen ville ta vervet, sa Anne Siri Brandrud (79) ja. Det ble starten på to hektiske år med omfattende rehabilitering og store beslutninger.
Hjemme hos styrelederen arrangeres styremøtene. Vanligvis er møtene i styrerommet, men det fungerer for tiden som varmestue for håndverkerne.
Alna terrasse består av 136 leiligheter fordelt på tre terrasseblokker. Sameiet ligger på Etterstad, et boligstrøk øst for Vålerenga mellom Strømsveien og Alnaelva. På 1800-tallet var Etterstadsletta en øvingsplass for militære avdelinger. Senere har det vært en slette til flyoppvisning, travbane og tyske militærbrakker.
Etter krigen startet OBOS en storstilt bygging av 58 «drabantby-blokker». Ytterligere boligbygging kom på 1980-tallet. Blant annet sto Selvaag for 13 terrasseblokker like ved Alnaelva. De populære blokkene er bygd av betong, og en av leilighetene eies av Anne Siri Brandrud. Hun flyttet inn i 2019.
– Skal du flytte på landet, fleipet noen venner da jeg fortalte at jeg hadde kjøpt på Etterstad. Jeg hadde bodd 30 år i en gammel bygård i sentrum, men nå ønsket jeg en bolig for resten av livet. Etterstad er fin på så mange måter.
Området ble bygd ut da det fortsatt var plass i Oslo. Det er som en park med lys, luft, lekeplasser og mye vegetasjon. Dessuten har vi Svartdalen med Alnaelva. Jeg kan gå til Operaen på 40 minutter, eller til Grønland på en halvtime, sier Brandrud.
79-åringen er oppvokst i Karasjok, og hun har blant annet bodd ti år i Nes kommune der hun jobbet som jordbrukssjef.
– Oslo vokser, og det er lenge siden Etterstad lå på landet. Likevel er det likhetstrekk med en bygd. Alna terrasse er et lite samfunn der alle generasjoner og ulike bakgrunner er representert.
De prøvemalte først en blokk i gråbeige betong og dyp rødt treverk, som ga flertall for fargeendring av alle blokkene. Blokka til venstre har fremdeles de gamle fargene.
Slik er baksiden av terrasseblokkene. De fleste leilighetene er gjennomgående med uteplass på begge sider.
Tok ansvar da ingen ville
I Alna terrasse har det tidvis vært utfordrende å få folk til å sitte i styret, og særlig vervet som styreleder. Den forrige styrelederen skulle flytte fra Oslo, og ingen kunne eller ville overta.
– Derfor ble det snakk om å leie inn ekstern styreleder. Det koster ekstra, og du får en person som ikke er her til daglig. Nei, det syntes jeg var en fallitterklæring, sier Brandrud.
Hun sa seg villig, hun ble valgt, og nå har hun snart vært styreleder i to år.
– Jeg har hatt mange styreverv, både i det offentlige og private, men jeg har aldri vært styreleder i et boligsameie. Jeg visste ikke hva det innebar, og jeg grugledet meg da jeg skulle ta fatt på oppgaven. Det skulle vise seg å bli en fantastisk opplevelse. Jeg har blitt kjent med huset, miljøet og folkene. Det har vært utfordrende, men lærerikt og spennende.
Les også: Ung styreleder: – Du må bare hoppe i det
Under snøen venter planter som jasmin, aronia, kryptimian og roser. – Når jeg pensjoneres fra styret, ønsker jeg å ta mer ansvar for uteområdet. En beboer er hagearkitekt og skal lage skjøtselsplan, forteller Anne Siri Brandrud.
Snart klart for å gi stafettpinnen videre
Styrelederen fyller 80 år på sankthansaften, og hun ønsker å overlate vervet til yngre krefter.
– Jeg synes jeg kan pensjonere meg med god samvittighet når jeg fyller 80. I juni skal vi være ferdig med den store betongrehabiliteringen. Dermed blir det trolig lettere å finne en ny lederkandidat til årets styrevalg i juni.
Dagens styre består av fem personer, tre menn og to kvinner. Alderen spenner fra 20-årene til 70-årene.
– Jeg er opptatt av representasjon i alder, kjønn og kompetanse, men det viktigste er tross alt å få noen til å stille. Flere yngre burde forstått at styrearbeid er en viktig læringsarena. Samtidig er det jo godt at man har oss pensjonister som både har tid og erfaring. Det er svært nyttig at noen i styret kan være hjemme på dagtid, særlig ved store rehabiliteringer.
Les også: Unge tar plass i styrene
Et krevende rehabiliteringsprosjekt
Som nyvalgt styreleder brukte hun masse tid på å planlegge et gigantisk prosjekt. Det sies at betong har en levetid på minst hundre år, og med lite vedlikehold. Holdbarheten er noe kortere for betongblokkene på Etterstad. Etter 40 år var det tydelig behov for omfattende arbeider.
– Det ble nok spart inn på både betongtykkelse og armering da blokkene ble satt opp. En årsak til skjevheter skal være at forskaling ble fjernet for tidlig. Jeg synes blokkene er funksjonelle og estetisk fine, men kvaliteten burde vært langt bedre.
Resultatet er 13 måneder med stillaser og håndverkere i sving på Alna terrasse. Det kommer til å koste rundt 40 millioner. I snitt øker fellesgjelden fra 60.000 til ca. 360.000 kroner per bolig.
– Det er kostbart, og det tar mye tid og krefter. I forkant var det en krevende jobb med planlegging og forberedelser. Nå som utførelsen er i gang, er det stadig noe som må avklares med entreprenør og prosjektleder. Vi har hatt en rekke beboermøter, og vi informerer hyppig gjennom Vibbo. Likevel er det en strøm av henvendelser. Det føles nesten som en heltidsjobb, sier styrelederen.
Les også: Rekkehusene fra 1977 får nytt liv
Det blir mye stillasbygging når fasaden til tre store blokker skal rehabiliteres.
Selvaag har tradisjon for å tildele en skulptur til sine boligprosjekter. I Alna terrasse står «Smågriser» av Skule Waksvik.
De klassiske Selvaag-terrasseblokkene er populære med store uteområder og romslige leiligheter.
Fordeler arbeidet og honoraret
Det er to i styret som har ansvar for å følge opp rehabiliteringen. I tillegg kommer alle de «vanlige» oppgavene. Disse er fordelt mellom styremedlemmene, og på Vibbo er det knyttet én kontaktperson til hvert tema. Som styrehonorar har de bestemt en intern fordeling som tar hensyn til innsats.
– 40 prosent av honoraret går til styreleder. 60 prosent fordeles mellom de øvrige styremedlemmene med en halvpart automatisk og resten fordelt etter arbeidsinnsats. Dette avgjøres utfra timelister som styremedlemmene har ført gjennom året. Vi synes denne ordningen bidrar til en mer rettferdig fordeling. Dessuten har årsmøtet bevilget et ekstra honorar knyttet direkte til arbeidet med rehabiliteringen, forteller Anne Siri Brandrud.
