Bonde i byen
Han kunne blitt bonde på Sunnmøre, men ble biologiprofessor i byen. Dag O. Hessen kjemper for at alle skal forstå hvilke gevinster naturen har for både folk, fugler og framtiden vår.
Dag Olav Hessen (70) står i foajeen i Kristine Bonnevies hus på Blindern. Klokka er ni, men for å slippe rushet, er han på jobb allerede ved sju-tiden.
Utenfor vinduet er det grønne trær. Og bak trærne får han et glimt av Oslofjorden.
Det hender jeg står her og ser ut på byen og på fuglene i trærne utenfor. Oslo har endret seg voldsomt etter at jeg flyttet hit på 80-tallet.
– Det var færre folk og biler, flere og større grøntområder. Det hendte at jeg gikk på ski til Blindern.
Ut av klasserommet
Hessen vokste opp i landlige omgivelser på Lillehammer, og var så glad i å lese at han ble intervjuet i lokalavisen som «Lillehammer biblioteks flittigste låntager».
Når han ikke leste, var han helst ute i naturen.
Det var naturfagslæreren på barneskolen som vekket interessen for fugler, insekter og natur.
Naturfagslæreren min var egentlig en skikkelig tørrpinn, men da vi kom ut i naturen, tødde han opp og ble en helt annen person.
– Jeg syntes det var utrolig fascinerende at denne kjedelige og sure læreren kunne bli en helt annen når han kom seg ut av klasserommet.
Han hadde en enorm kunnskap og lidenskap for naturen som smittet over på meg.
Bondeknøl møter Bygdøy
Som professor i biologi ved Universitetet i Oslo, blir han omtalt som både riksbiolog og naturfilosof.
Han er internasjonalt anerkjent, har skrevet flere bøker og fått en rekke priser og utmerkelser for sin forskning og populærfaglige formidling om klima.
Da han kom til Oslo på 80-tallet, fikk han kultursjokk.
Overgangen til Oslo var enorm. Det var store kulturforskjeller. Lillehammer var en småby, og vi som kom derfra var jo «bondeknøler».
– Jeg husker at jeg ble invitert til et selskap på Bygdøy. For det første snakket de mye fortere enn vi gjorde, og de gikk kledd helt annerledes.
– Mens de hadde blazer og vestkantstil, kom jeg med en brunrutete dress som jeg var ganske fornøyd med på den tiden, humrer han.
Les også: Framtidens fellesskap
– La gresset gro
I den kjedede eneboligen på Røa har familien en liten hageflekk med noen busker og trær. Han er glad i hagearbeid, men liker best å plukke bær og frukt.
Hessen lar plenen vokse og blomstene blomstre.
Å la gresset vokse er bra for insektene. Det kan også være et godt påskudd for en litt lat hageeier.
Professoren vurderte å drive gården faren kom fra på Hessa på Sunnmøre. Ikke permanent, men for en periode.
Han tror trangen vår til å grave i jorda er fordi arbeidet er så konkret.
– Jeg tror det bor en bonde i alle nordmenn. Det er masse forskning som viser at det å være ute i naturen er viktig både for helse, trivsel og mentalhygiene – det bedrer livskvaliteten vår.
Må tenke nytt
Under villplommetreet i hagen kan han høre at det summer og syder av liv. Går han ut av hagen, møter han et gammelt eplehageområde som nå er helt transformert og fortettet.
Vi må bort fra tankegangen om at naturen er en gratisvare som vi kan forsyne oss med.
– Og vi må tenke nytt rundt måter vi bygger og bor på, på alt fra bolig- og byggematerialer til strømforbruk.
Og så må vi spørre oss: Hvor stor skal Oslo bli? Skal vi vokse for enhver pris? Norsk natur bygges ikke ned av vond vilje, men fordi vi tenker feil og for kortsiktig.
– Vi tenker at naturen er kjekk å ha inntil samfunnet trenger den til noe annet – da må den vike.
Etterspurt foredragsholder
Med sin ekspertise innen klima, miljø og bærekraftige løsninger er Hessen en populær foredragsholder.
Stadig flere bransjer ønsker å forstå mer om klima- og miljøutfordringene, og bolig- og byggebransjen er en av dem som har en vilje til å tenke nytt.
Jeg må si jeg fatter håp når jeg ser mange av grepene som for eksempel OBOS planlegger.
– Klimadebatten er full av dilemmaer, og jeg prøver alltid å sette meg inn i «motpartens» ståsted.
– Det er ikke mulig å bygge noe uten at det får energi- og arealmessige konsekvenser, men vi trenger økt bevissthet rundt energibruk, arealbruk og gjenbruk – og en vilje til å tenke nytt, sier han.
Les også: Mariannes metode
Vippepunktene
I 2020 vant Dag O. Hessen både Brageprisen for «Verden på vippepunktet» og hedersprisen. Som i mange av hans bøker, tar han utgangspunkt i forskning, og viser hvordan det står til med natur og klima.
Formidling har blitt en viktig del av livet hans.
Jeg har alltid tenkt at hvis jeg kommer i en posisjon der noen gidder å høre på hva jeg har å si, og jeg mener jeg har noe viktig på hjertet, så skal jeg bruke stemmen min.
– Det å forske og formidle er en viktig del av livet mitt, og «Verden på vippepunktet» er noe av det viktigste jeg har gjort i så måte. Den har gitt meg et stort nettverk, og muligheten til å formidle til et større publikum.
Full av ideer
I juni fyller han 70 år, og går ned til halv stilling ved Universitetet. De resterende 50 prosentene skal han bruke på å holde foredrag, bidra i flere forskningsprosjekter og være ute i naturen. Han gleder seg.
Så lenge jeg synes det er deilig å stå opp om morgenen, med hodet fullt av ideer og ting jeg har lyst til å gjøre, så er 70 helt fint.
– Er du alltid så positiv?
– Selv om glasset mitt stort sett er halvfullt, hender det at jeg har en dårlig dag også. Men etter jeg har vært ute i naturen, kommer jeg alltid hjem med et positivt syn på saker og ting, sier han og smiler.
