Slik finner du historien til din bygård
Vil dere skape mer engasjement der dere bor? Med litt research kan dere avdekke hvem som har bodd i bygården, og bruke historien til å styrke fellesskapet.
Schleppegrells gate 14 rundt 1910. I første etasje lå blant annet kolonial, bakeri og melkeutsalg. Foto: Thorkel Jens Thorkelsen.
Erik Bolstad er sjefredaktør for Store norske leksikon. Han er også styremedlem i en bygård på Grünerløkka, og han fikk en idé da de skulle pusse opp trappeoppgangen. Han ønsket å henge opp plakater med bygårdshistorie og annen lokalhistorie.
– Jeg tror det kan bidra til at beboerne føler mer tilknytning til gården. Det har vært dårlig vedlikehold. Hvis folk blir gladere i gården, blir det også større villighet til å betale, sier Bolstad.
Han startet med å samle inn info fra ulike kilder på nettet. Han har tidligere jobbet en del med lokalhistorie, men ble overrasket over hvor mye data som finnes om én enkelt bygård.
– La oss sende en takk til nitidige arkivarer i kommunen og staten de siste 150 årene.
Slik kommer du i gang
Det finnes mye informasjon om én enkelt bygård – du må bare vite hvor du skal lete.
Start med kilder som matrikkel, grunnbok, branntakster og folketellinger. I tillegg finnes det store samlinger av digitaliserte bilder, aviser og bøker.
– Alt er der ute, man må bare lete litt. Det kan bli mye info, og det er lett å gå surr. Derfor anbefaler jeg å laste ned så mye som mulig. Lagre etter dato og skriv gode stikkord i filnavn.
Les også: Hva betyr det egentlig å bo i et fredet kulturmiljø?
Bruk KI med sunn skepsis
Etter én helg satt Bolstad med over 1200 sider med materiale. For å få oversikt brukte han KI til å analysere innholdet.
Du kan få hjelp til å se mønstre; hvem som bodde der, hva de jobbet med og hvordan området utviklet seg.
Kunstig intelligens er bedre enn oss til slike oppgaver. Den finner og kobler info fra hele internett. Samtidig kan du risikere å få oppdiktede fakta. Du må dobbeltsjekke alt som skal brukes, anbefaler Bolstad.
Bygg naboskap
Han synes at bygårdshistorie er en ypperlig anledning til å bygge litt naboskap med et felles prosjekt.
– Det er mye morsommere å grave i dette hvis man er flere, for eksempel en gruppe på to-tre personer. Det er lurt å ha en som kan lese gammel håndskrift, og det er nyttig å ha med en som er litt bevandret i KI-verden når man skal prosessere mye data. Dessuten er det lurt å ha med noen som er ryddig og systematisk.
Han legger til at det sikkert er flere kilder enn de han har ramset opp på nettsiden sin.
Erik Bolstad samlet historie: – Let og prøv dere fram, og gjør det med entusiasme og glede. Det finnes mye å oppdage i de gamle arkivene.
Finn grunnbok og plantegninger
Erik Bolstad bor i Schleppegrells gate 14 på øvre del av Grünerløkka. I gammel grunnbok står det at tomten ble solgt av Thorvald Meyer til Olaus Bjerke i 1875. Salgssummen var 2450 spesidaler, som tilsvarer omtrent 800.000 kroner i dag.
Det skulle bli en adresse for både fattig og rik. Hovedbygget, eller forgården, ble bygd for øvre middelklasse med tjenerskap. Det var store leiligheter med hovedtrapp og finstuer for familien, kjøkkentrapp og pikeværelse for tjenere.
I bakgårdsbygningene var det arbeidsfolk og trangt om plassen. Disse byggene ble revet på 1980-tallet i forbindelse med byfornyelsen.
– På Grünerløkka er mange bygårder såpass ombygd at det kan være vanskelig å se hvordan strukturen var i utgangspunktet. Men dette kan du finne ut av ved å se på gamle plantegninger.
Les også: – Det skulle bare mangle at 100-årsjubileet vårt markeres på storartet vis
Slik ser Schleppegrells gate 14 ut i dag. Fasaden ble forenklet på 1940-tallet, men byggets historie går tilbake til slutten av 1800-tallet.
Søk i folketellinger
De statlige folketellingene viser blant annet navn og yrkestitler. Det er hundre års sperrefrist, men perioden 1865–1920 er offentliggjort og søkbar på nett.
I 1910 var det stor variasjon i Schleppegrells gate 14. Blant yrkene var gipsarbeider, skomaker, veverske, kasserer, lærer, akademiker, kontorist og butikkinnehaver.
Det er morsomt å komme tett på folk og se hvem som bodde der. Det er tydelig at sammensetningen endret seg fra 1880 til 1920.
– I 1920 var det knapt tjenere igjen, og losjerende unge yrkeskvinner fra landsbygda fylte ledige rom.
Les også: Få hjelp til vedlikeholdet
Få ideer og kom i gang
Info om bygning og beboere i Schleppegrells gate 14 er oppsummert på tre av plakatene i oppgangen. I tillegg har Bolstad lagd fem plakater om nærmiljøet, blant annet Birkelunden, Akerselva og industrien langs elva .
– Kanskje er det flere som ønsker gamle kart og lokalhistorie fra Grünerløkka. De kan gjerne benytte plakatene jeg har lagd. Høyoppløste PDF-filer ligger på nettsiden og er til fri bruk, forteller Bolstad.
Han legger til at digitale bildearkiv, som oslobilder.no, har lavoppløste bildefiler på sine nettsider. Hvis et foto skal trykkes eller printes, øker kravene til kvalitet.
– Mange av bildene kan fås i høyere oppløsning mot betaling. Det koster ikke mange hundrelappene, og da får du et finere resultat hvis du skal lage plakat, tipser Bolstad.
Les også: Dugnadsfesten — slik forvandlet sameiet dugnaden til nabolagsfest
Slik kan du vise fram historien i oppgangen
Slik kan du formidle lokalhistorie i oppgangen og gi beboerne en sterkere tilknytning til stedet.
Plakatene gjør historien synlig for beboerne og bidrar til stolthet og fellesskap.
Plakatene viser hvordan små funn og historiske detaljer kan bli til engasjerende historier i fellesarealene.
Historien til bygården er hentet fra arkiver, folketellinger og gamle bilder, og gjort tilgjengelig for alle beboere.
