Hvem er du i en krise?
Beredskap trenger verken å være skummelt, komplisert eller dyrt. Det viktigste er å komme i gang, og det er enklere enn du tror.
– Hvis du bor i et borettslag, bor du tett på andre mennesker, du har naboer og fellesfunksjoner. Det kan det være flere fordeler ved om noe skulle skje, sier Tore Kamfjord i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
– Vår oppgave er ikke å snakke om at verden er skummel og farlig, men å forklare hvorfor det er lurt å være forberedt og hva du helt konkret kan gjøre om en krise skulle oppstå. For at vi skal ha et trygt og robust samfunn, må alle bidra med det de kan, sier Tore Kamfjord.
Han er fagdirektør for egenberedskap i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og har ansvar for å utarbeide myndighetenes råd om egenberedskap. Det er DSB som sender ut brosjyrene med råd om egenberedskap som dumper ned i postkassene til alle norske husstander.
– Vi var tidlig ute med rådene, og en del av tilbakemeldingene til oss var at det var overdrevet og skummelt. De siste årene har vi opplevd en voldsom endring. Fra at beredskap var et samtaletema som var forbeholdt de få, er det nå et tema på bussen, på jobben og til og med på fester. «Hvem er du i en krise?», er et jo et morsommere åpningsspørsmål enn å spørre «hvor jobber du?»
Ifølge statsviter og kriseforsker Veronica Strandh ved Umeå universitet i Sverige har i sin forskning på sivil beredskap pekt på nabofellesskap som en viktig ressurs.
Mennesker i områder med sterk sosial samhandling og kjennskap til naboene sine kommer seg raskere gjennom kriser og har større evne til å hjelpe hverandre.
– Strømbrudd er alle krisers mor
God egenberedskap handler om å være mentalt og praktisk forberedt på å klare seg gjennom en unormal og uventet hendelse. Og norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke.
– Vi opplever at verden har blitt mer utrygg og usikker, både med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen og krig i Europa, samt klimaendringene. Følgene av dette kan være at strømnett blir slått ut, veier blir stengt og at vareforsyning blir vanskelig. Vi er også digitalt sårbare. Vi er avhengige av digitale løsninger i hverdagen, så hvis mobilnett og internett faller ut, er vi sårbare.
– Hva er det mest sannsynlig at vi må være forberedt på?
– Vi pleier å si at strømbrudd er alle krisers mor, for hvis strømmen er borte lenge nok, slutter det aller meste å virke. Umiddelbart forsvinner lys og varme, og deretter er det en rekke andre ting som slutter å fungere: Vannforsyning, kloakksystem, basestasjoner, transport, offentlige tjenester, banktjenester og betalingssystemer – nesten alt er avhengig er elektrisitet, sier Kamfjord.
– Egenberedskap handler om å være forberedt på konsekvensene. Det å være mentalt forberedt på at verden kan se annerledes ut i morgen, er en beredskap i seg selv.
Les også: Ledet sameiet gjennom millionprosjekt
– Vi vet at altfor få har beredskapslager og ser på det som vår oppgave å informere og overføre kompetanse til styrene og beboerne. Så er det jo opp til hver enkelt, sier Øistein Gamst Sandlie, konserndirektør for forvaltning og rådgivning i OBOS.
– Noen styrer er fremoverlente og har kjøpt inn beredskapskasser mens andre tester nye løsninger som solceller. Disse historiene deler vi gjerne videre, sier han videre.
Naboskap og fellesskap
Kamfjord er opptatt av at beredskap verken behøver å være skummelt eller komplisert. DSBs liste er et eksempel og et sted å starte. Han mener også at tett naboskap har et stort potensial for samarbeid.
Det er Øistein Gamst Sandlie enig i. Han er konserndirektør for forvaltning og rådgivning i OBOS. OBOS forvalter nesten 6000 borettslag og sameier, noe som utgjør om lag 20 prosent av landets boliger. Egenberedskap har allerede vært et tema i flere år, og OBOS har samarbeidet med NBBL og DSB for å formidle kunnskap rundt beredskap til styrene.
– Vi ønsker å bidra til at beredskapen blir styrket. Gjennom styrene kan vi nå fram til over en halv million medlemmer. Hvis vi klarer å påvirke våre medlemmer til å gjøre litt mer med tanke på beredskap, har det faktisk noe å si for den norske totalberedskapen, sier han og legger til at beredskap ikke er styrets ansvar.
– Vi kan ikke pålegge verken styrer og beboere noe, men gjennom vår kompetanse og kommunikasjon kan vi anbefale og inspirere til egen beredskap.
Les også: Slik kan boligselskapet forberede seg
– Beredskap tar mindre plass og koster mindre enn folk tror. Vi har regnet ut at hver enhet betaler sju kroner ekstra i måneden for investeringen, sier Joakim Holtsmark, styreleder i Bjerke borettslag.
OBOS får stadig spørsmål fra både styrer og beboere som gjerne vil ha tips om beredskap. Investeringer og lagring knyttet til beredskap er terskelen for mange.
Leve med lave skuldre
Forskning viser at nabolaget kan være avgjørende når en krise rammer. Statsviter og kriseforsker Veronica Strandh ved Umeå universitet i Sverige har i sin forskning på sivil beredskap pekt på nabofellesskap som en viktig, men ofte undervurdert ressurs.
Mennesker i områder med sterk sosial samhandling og kjennskap til naboene sine, kommer seg raskere gjennom kriser og har større evne til å hjelpe hverandre.
– Hvem er du i en krise?
– Jeg har både vann, mat, batterier og kontanter hjemme, men det har jeg ikke på hytta. I vinter var strømmen borte på hytta i mange timer, og hvis det ikke hadde vært for peisen, hadde det blitt både kaldt og mørkt.
– Jeg tror mange får et stikk i magen når de tenker på beredskap og at de ikke er godt nok forberedt om noe skulle skje. Mitt tips er å bruke noen timer på å kjøpe inn det viktigste til beredskapskassa og å ha en plan, så kan du fortsette å leve livet med litt lavere skuldre.
Les også: Rehabilitere eller bytte heis?
Hvert fjerde år vurderer Oslo kommune hvilke kriser som kan ramme byen. I analysen fra 2025 er «et cyberangrep som kan lamme all kommunikasjon» mest sannsynlig. Pandemi og bortfall av vann og strøm er også mulige kriser.
OBOS får stadig spørsmål fra både styrer og beboere som gjerne vil ha tips om beredskap. Investeringer og lagring knyttet til beredskap er terskelen for mange.
I beredskap
OBOS sine borettslag og sameier er like forskjellige som boligene er. Noen er store, andre er små. Noen er nye, og andre er eldre.
Joakim Holtsmark er styreleder og beboer i Bjerke borettslag, som har 304 boliger fordelt på seks blokker. Han er også ekstern styreleder i ytterligere tre sameier og representerer til sammen nesten 400 husstander.
Holtsmark er dessuten en del av Heimevernets innsatsstyrke i hovedstaden og ble kalt ut til tjeneste under leirskredet i Gjerdrum i 2020. Det fikk ham til å tenke «hva hvis noe skjer der jeg bor». Han begynte å søke kunnskap om hva som kreves og forventes av styrene knyttet til beredskap.
– Selv om styrene ikke har ansvar for beredskap, ønsker jeg jo å forberede borettslagene og sameiene jeg leder på egenberedskap. Vi i styret i Bjerke borettslag diskuterte mulighetene for å bygge opp et nødlager med et minimum av mat og drikke. Vi brukte mye av 2025 på å planlegge og budsjettere et slikt lager og regnet på hva som er de beste og billigste løsningene for oss.
– Det kostet ikke så mye å lage en god løsning. For å holde kostnadene nede planla vi å bygge opp et lager over flere år, der vi kjøper inn til én blokk per år.
– Hvem er du i en krise?
– Jeg har nok vann og litt mat i noen dager. Som en del av Heimevernets innsatsstyrke, blir jeg kalt ut og må stille opp for fellesskapet hvis noe skulle skje. Jeg satser på at jeg får mat og drikke av Heimevernet, sier Holtsmark og ler.
