Fra boligkrise til boligdrøm
OBOS Forkjøpsrett har i snart hundre år vært en nøkkel til bolig for sine medlemmer. Men hvordan oppsto egentlig forkjøpsretten?
Folk som venter spente i en sal i et tildelingsmøte for å få vite hvilken leilighet de får tildelt.
«Gratulerer – du har fått boligen!»
Uten budrunde. Uten stress.
Slik oppleves forkjøpsretten for tusenvis av OBOS-medlemmer hvert eneste år. Men ordningen som i dag føles helt selvsagt, har ikke alltid vært der.
For å forstå hvorfor OBOS innførte forkjøpsretten, må vi spole nesten hundre år tilbake – til en tid da folk sto i kø i årevis for å få sitt eget hjem.
Fra boligkaos til boligkø
OBOS ble stiftet i 1929 for å løse et akutt boligproblem i Oslo.
Den gangen var det ikke snakk om forkjøpsrett, men om å skaffe flest mulig rimelige boliger til folk som bodde trangt og utrygt.
Det forteller bolighistoriker, Anne-Kristine Kronborg.
De første prosjektene på 1930-tallet var dyre, og organisasjonen var liten og sårbar. Først etter andre verdenskrig kom det store vendepunktet: Husbanken ble etablert og ga finansiering til boligbyggingen.
I samarbeid med Oslo kommune, som stilte med tomter, kunne OBOS bygge boliger i rekordtempo. Likevel klarte man ikke å holde tritt med Oslo-beboernes behov. Boligmangelen var fortsatt prekær, og folk sto i kø i årevis for å få sin egen bolig.
Men hvordan skulle man egentlig avgjøre hvem som skulle få bolig først?
Historisk bygg: Etterstad 1 – det aller første OBOS-borettslaget – sto ferdig i 1931. Foto: Sebastian S. Bjerkvik / OBOS
Forkjøpsretten ble gradvis innført
Det var her forkjøpsretten begynte å ta form. Ikke som et lovverk eller en medlemsfordel, men som et rettferdighetsprinsipp.
Folk sto i kø i årevis, og OBOS måtte rett og slett finne en måte å dele ut boligene på.
Når en bolig ble solgt på den tiden, ble den ikke lagt ut på markedet slik vi kjenner det i dag. Selgeren leverte den tilbake til OBOS, som så utpekte den neste kjøperen – basert på ansiennitet.
– Det var rett og slett en måte å organisere boligkøen på. Alle medlemmer som ennå ikke hadde fått bolig, ble regnet som boligsøkere. Forkjøpsretten sørget for at fordelingen ble rettferdig og solidarisk, fortsetter Kronborg.
Fra prinsipp til lov
Dette var en helt annen situasjon enn i dag, OBOS hadde både ansvar for boligbyggingen og kontroll over videresalget.
Forkjøpsretten ble derfor et verktøy for å opprettholde en rettferdig og solidarisk fordeling av knappe ressurser.
Etter hvert som praksisen med forkjøpsrett spredte seg, ble det nødvendig med klare regler som alle kunne følge. På 1960-tallet ble forkjøpsretten derfor formelt innarbeidet i lovverket for borettslag.
– Med lovfestet forkjøpsrett fikk borettslag og medlemmer et felles rammeverk å forholde seg til. Reglene forteller hvem som har rett til å tre inn i et salg, hvordan frister skal fungere, og hvordan man avgjør hvem som får boligen når flere ønsker forkjøpsrett samtidig. Dette gjorde prosessen mer ryddig, rettferdig og forutsigbar for alle parter, fortsetter hun.
I 1958 ble den 12 etasjer høye blokka i Langbølgen borettslag på Lambertseter bygget. I denne perioden ble forkjøpsretten lovfestet i borettslagsloven.
På 1950-tallet kunne man vente i ti år på å få en bolig.
Elsket og hatet
For noen var forkjøpsretten nøkkelen inn i boligmarkedet. For andre ble den en kilde til frustrasjon og tapte drømmeboliger.
For å få en attraktiv bolig på 60- og 70-tallet måtte du gjerne ha vært medlem i 15–20 år. Mange snakket om en slags OBOS-adel.
For å få de mest attraktive leilighetene måtte man ofte ha vært medlem lenge. For de heldige med gamle medlemskap var ordningen gull verdt. For de uten kunne den føles urettferdig.
Likevel var ideen fortsatt solidarisk: Boligene skulle fordeles rettferdig, ikke selges til høystbydende.
Les mer om overføring av OBOS-medlemskap
Fra solidaritet til medlemsfordel
På 1980-tallet ble boligpolitikken endret fullstendig. Husbanken trakk seg tilbake, prisreguleringen ble gradvis fjernet, og OBOS gikk fra å være et boligpolitisk verktøy til å bli en aktør i det åpne markedet.
Da gikk også forkjøpsretten fra å være et fordelingsverktøy til å bli en medlemsfordel. Desto lenger du har vært medlem, desto lenger frem i køen står du. Men også nye medlemmer har vunnet med bare noen dagers medlemskap.
Forkjøpsretten gir medlemmer en konkret fordel i et tøft marked – og for mange unge er det helt avgjørende for å komme inn.
Tidligere handlet det om solidaritet og behov. I dag handler det om mulighet.
På 1980-tallet ble boligpolitikken snudd på hodet. Prisreguleringen og subsidiene forsvant – og boligkjøpere måtte for første gang konkurrere i et åpent marked.
En ordning med ny betydning
Selv om boligmarkedet har forandret seg totalt, har forkjøpsretten beholdt sin relevans. Den gir OBOS-medlemmer en reell fordel for å komme seg inn i boligmarkedet.
Forkjøpsretten er fortsatt et av de viktigste argumentene for å være medlem i OBOS. Det skal lønne seg å være en del av fellesskapet.
I dag kan over 600.000 medlemmer benytte seg av forkjøpsrett på mer enn 90.000 boliger over hele Norge.
Fra å være et solidarisk køsystem til å bli en moderne medlemsfordel er forkjøpsretten fortsatt en nøkkel til boligdrømmen for nye generasjoner.
Og den fortsetter å åpne dører – akkurat slik OBOS ble grunnlagt for å gjøre.
